På signingsferd

Turen oppover til Trøndelag var vi to netter ombord i hurtigruta M/S Finnmarken. Lugaren som mamma kalle rommet var så lite at ho ikke fikk slått ut sofaen til seng når pappa hadde slått ut sin seng og min reiseseng var på plassi
mellom. Josefine låg i vogna si under kjøleskapet og tv'n. Og når vi alle var på lugaren så kunne bare en stå på gulvet om gangen. Det var så masse bevegelse i bakken når vi passerte Stadt atte jeg ikke klarte stå over le, så pappa måtte holde meg.